Den første fisketuren

Å frelse de kommende generasjoner til et liv i fiskens tegn krever god tilrettelegging og helst mye fangst.. - Når får vi fisk pappa? Den biter jo ikke. Hvem har vel ikke hørt denne replikken når fisken uteblir og de små begynner å gå lei. Da gjelder det å ha noen triks på lur, og helst ha planlagt turen godt for å styre unna negative opplevelser. Selv om det å gå hjem igjen også kan være en en god løsning.

Mye fisk
Fiske er folkesport i Norge, og ivrige foreldre vil gjerne at nye generasjoner skal fatte interesse for det man selv driver med på fritiden. Men det kan ta år for den yngre garde lære seg å sette pris på en fisketur, og noen ganger er det bare slik at interesser ikke går i arv. Men en god krok skal tidlig krøkes, og dette gjelder så absolutt for fiskeinteressen, men vær også klar over at interesser kommer og går her i verden. Men nå til saken: Hvis det er den første fisketuren overhodet, sørg for å dra til et sted med mye fisk, gjerne et lite vann med mye bitevillig abbor eller en makrellstim. Og med vellykket filetering skal man ikke se bort fra at barna også ønsker å smake på en smørstekt liten filét etterpå.
Små kroker Ved sjøen er det fint å starte med et lite håndsnøre eller dupp fra brygga. Få tak i de minste kroker som er å oppdrive, gjerne pimpelkroker (brukes til isfiske), og bruk blåskjell eller snegle som agn. (Knus med en stein og tre kroken gjennom den harde delen.) Skal du fiske makrell bør du ha sildeagn eller en liten hekle, (pimpel er bra også her). Makrell er ofte en bænkers, som småsei og hvitting. Snakk gjerne med noen i sportsforretningen, det finnes mange nye dupper å få kjøpt, slilke som er farverike og lette å kaste med. Det kan også være en god ide å la barna trene på kasting på en gressplen på forhånd.

Lenge leve
Det kan være en god ide å ta med en gjennomsiktig plastbakke på brygga eller til tjernet. Da kan du holde fisken levende under hele turen, og for barna er det morsomt å studere fisken på nært hold. Det gjør også at du slipper å slå ihjel all fisk, og heller forkynne for de små at det man ikke skal spise bør man slippe tilbake. Pass deg for “ der er mamma og pappafisken” forklaringer, da kan du få problemer å få de til å spise fisken etterpå. En bakke er meget fint også om du vil spise fisken: Den holder seg nemlig blodfersk, selv om f.eks. makrell trenger ofte skifte av vann. Har du tilgang på is, ta med det i samme slengen, da holder den seg lenge levende i sommervarmen.

Din tid
En god regel: Skal du ta med de små på tur ikke regn med å få fisket selv. Se på deg selv som fiske-kelner og belag deg på å være hjelper. Det tar nemlig tid å gjøre klart, agne og gre ut bæck-læsj i snører og krok. På forhånd kan det være lurt å la de små øve litt med kastestanga i hagen - knyt på en liten treplugg (og sett hjelm på).
Barn elsker å kaste, prøve og “årne”. Er de modne for det kan det være lurt å kjøpe en enkel kastestang og skikkelige blangser, gjerne spinnere. Barn kan titt og ofte glemme å sveive inn, og fiskesluker koster penger. For å unngå at kroken skal sette seg fast i bunnen kan dupp og flue være fint å kaste med. Det fungerer stort sett på all slags fisk, som tar i overflaten (makrell, sei, ørret, abbor). Står fisken dypere kan man bruke bruke en dupp og en liten sluk eller spinner, og i små vann og fremfor alt med små barn er det overlegent, fordi en liten spinner som henger ca en meter under duppen er det umulig å få bunnapp med. Fisken bryr seg ikke om duppen, den blir som regel bare mer nyskjerrig. Ved abborfiske kan det være lurt å bytte flue eller spinner etter en viss tid, den har nemlig en slags kollektiv erfaring, som gjør at når man har dratt opp 5-6 stykker begynner resten å ane lunta og vil ikke ta. Da bytter du til en liten wobbler eller en annen spinner,
så er festen igang igjen.

Min første
 La for all del barna gjøre erfaringer og fiske selv. Du skal bruke din energi på veiledning og matlaging (ikke overdriv super-pappa rollen..) Mamma kan være hjemme, men gjerne gi far noen gode råd om tålmodighet og det å være positiv. Det er også smart å legge det opp som en “tur” med ryggsekk og matpakke. Havet er stort, og det finnes tusenvis av vann og mange lett tilgjengelige elver i Norge. Det viktigste er uansett på ha gode sjanser til å få fisk, og det pleier som regel å gå bra. Husk uansett å opptre forsiktig, særlig ved ferskvann, fisk kjenner godt tramping i bakken. Høy snakking derimot gjør ingenting. Vi bør lytte til psykologene om oppdragelse og hva man skal gjøre og si, og særlig når man sitter med et fuglerede av en backlash i fiskesnøret, mens barna maser om at man bør se å bli ferdig. Og når det står på som verst bør pappa tenke på en ting: Lite kommer opp mot gleden et barn utstråler når de viser fram sin første fangst.